Her kommer det flere tips

Enda flere tips

Tips til sykling i "rulle"

Kjedekjøring, lagtempo, Belgisk rulle, kjært barn har mange navn. Prinsippet for disse baserer seg stort sett på det samme. En mann i front som ligger og drar sine medsyklister som forøvrig kan kose seg i feltet med lite slit og motvind. Dette byttes det på, alt etter vindforhold, tempo, antall syklister i feltet osv. Som dere sikkert skjønner, trengs det erfaring for å bli en god rullist. Velkjente Rye setter faktisk opp kurs som kun omhandler rullekjøring da de mener at det er nøkkelen for høyere fart. Med andre ord, en rulle vil hjelpe oss til mål raskere!





Vi begynner med de grunnleggende prinsippene:

  1. rulle
    En rekke
    Syklisten i front skal dra toget i et jevnt tempo.
  2. Når bytte skal skje i front, skal førstemann gli rolig og kontrollert til siden og slippe nestemann frem. Han/hun skal så senke farten slik at rullen beveger seg raskere og vedkommende kan gli inn bakerst. Det er ikke andremann som skal "ta første mann igjen…"
  3. Vedkommende som så ligger i front må fokusere på å holde jevnt tempo ved bytte. Det er lett å bli overivrig og tro at man ikke drar hardt nok. Følg med på sykkelcomputeren når du ligger som nr 3 i kjeden.
  4. I rullen må man befinne seg tett inntil syklisten foran. Man vil da ligge godt skult for vinden.
  5. Alle i rullen må fokusere på å kjøre jevnt og kontrollert. Syklister som vingler til siden eller kjører i rykk og napp blir sett på som "Hangarounds" og mislikt. Dette fører også til trekkspilleffekten som ikke er godt mottatt av erfarne rullere.

Så til noen uskrevne rulle-regler:

  1. Spytte gjør man bakerst i rulla. Ingen fortjener å dusje i andres spytt og gørr. Må du absolutt spytte, sikt på forhjulet. Da treffer du forhåpentligvis bare deg selv.
  2. Når man kommer til en bakke vil de bakerste oppleve at de presser rullen sammen. Vær obs slik at man ikke kjører i bakhjulet foran og skaper farlige situasjoner.
  3. Mange liker å stå og tråkke, særlig i oppoverbakker. Man skal da reise seg "i tråkket", mens man trår ned altså. Sykkelen vil nemlig bli skjøvet 10-15 cm bakover når man reiser seg, og man kan kompensere ved å trå ned samtidig som man reiser seg.
  4. Når rullen kommer opp en bakketopp, kan de bakerste fortsatt være i god stigning opp bakken. Skal rullen fungere optimalt, må førstemann da ikke øke tempo med en gang han er over bakketoppen, men avvente fartsøkning til alle er over bakketoppen.
  5. Det forventes at alle er med å bidra på å holde farten opp i feltet, i hvert fall alle fra samme lag.
  6. Skjer det en velt i feltet, er det høflig å sette ned farten slik at alle kan komme opp i rullen igjen dersom de kan det.




to par
To-par
Rullen kan i utgangspunktet kjøres på to måter, avhengig av antallet. Dette er kjedekjøring hvor rullen består av 2 kolonner, og lagtempo som er en kolonne.

Sykling er en lagidrett, derfor blir bruk av tegn og plassering i veibanen viktig. Er du i front er det ditt ansvar å plassere rulla utenom hull i god tid før du er ved hullet eller sprekken i veien, blir dette gjort riktig fører det til jevnere fart og bedre kommunikasjon i rulla. Husk at lagkammeraten din skal stole 100% på det du foretar deg.

Sist men ikke minst burde HMS alltid stå i høysetet. Dette gjelder spesielt ved utforkjøring hvor farten kan bli høy, men også langs slettene. Husk på å alltid se fremover og vær obs på hva som skjer fremst i feltet. Ikke ta sjanser, men tenk på sikkerheten til deg selv og de andre i rulla.

Hva slags type rulle er rett?

Det er flere metoder av rulle man kan benytte. Det er flere faktorer som spiller inn, som f.eks. hastighet, veistandard, trafikk etc. Hovedprinsipper er alikevell at man skifter på hvem som ligger i front og tar vinden for de som ligger bak. Antall ryttere i gruppen ar også med på å avgjøre hvordan man kjører. Er veien trang og traffikert bør man kanskje vurdere en rekke.

"En rekke"

Sykle på en rad er den aller enkleste form for gruppesykling. Rytterne sykler helt enkelt etterhverandre. Første rytter tar vinden for de andre. Når fremste rytter vil bytte legger han/hun seg forsiktig ut til venstre og senker farten noe og glir inn helt bakerst i rekken. Neste rytter tar da over i front. Tiden i fron bør ikke overstige et minutt og kan helst være betydelig kortere om man f.eks. føler seg trøtt og sliten.
Denne formen for gruppesykling egner seg godt når gruppen er liten. Om gruppen blir større enn over 8-10 ryttere bør man vurdere "to-par" eller "Belgisk kjede".

"To-par"

belgisk
Belgisk kjede
Gruppesykling i såkalt to-par er både effektivt og godt egnet på lange turer/ritt, pga. at man hele tiden får nye personer å prate med.
Grundregelen for to-par sykling er at alle syklistene uansett vindretning ligger rette etter hverandre. Oftest er det den som ligger først til høyre som bestemmer farten for gruppen. Gjennom å kominisere med den som ligger først til venstre bestemmer man at man skal veksle. Veksling skjer ved at høyre sakte senker hastigheten, mens første venstre glir over og tar høyres plass. Det viktige nå er at venstre rad holder gjevn fart og at høyre siger sakte bakover til de nå er på høyde igjen.
Tiden mellom hvert bytte kan variere og avtales med de som til en hver tid ligger i front.

"Belgisk kedja"

Dette er en formasjon som kanskje er den mest effektive form for gruppesykling om man skal holde en større fart over lengere tid. Det krever derimot høy grad av konsentrasjon og at alle følger de samme prinsippene.
Den største forskjellen er at man ikke ligger i front i lengere tid. Så fort man kommer opp og er først i rekken legger man seg ut til venstre og senker farten noe samtidig som man slipper neste rytter frem. Dette gjør at skiftet i front går kontinuerlig.



Sjekk dine egne trenings soner

Det er jo alltid et hett tema om hva som er riktig trening, men en ting er iallefall sikkert at økt innsikt i egen helse og kapasitet er en fordel. Ikke alle har vært og tatt tester for å finne ut sin egen kapasitet, men her ligger en kalkulator som skal kunne gi en indikasjon på hva som er dine trenings soner. Dersom du har en formening om hva som er din egen maks puls, så legger du denne inn her og den vil da kalkulere ut hva som blir din ca. puls i hver av 5 soner. Ved å legge opp treningen i forhold til sonene, skal man lettere kunne utvikle seg videre. Jeg synes selv dette er svært nyttig, men jeg er også litt av den "gale" oppfatningen at jeg kanskje kan tillate meg å trene oftere i høye soner, ettersom mye av det som skrives ofte er basert på folk som har trening/idrett som yrke eller de er hva jeg kaller ekstrem utøvere, dvs de trener 5 til 7 dager i uken.

Skal jeg eksempelvis bare trene 2 ganger i uken, blir det vel neppe særlig utvikling i å bare trene sone 1, men jeg vil da kanskje velge 1 dag i sone 2/3 og en dag i sone 4. kun sone 5 i korte perioder. Men jeg er ingen ekspert på dette, så andre har nok bedre råd å gi enn meg:-) Det viktigste er kanskje å vite hvilken sone man befinner seg i og hva man kan regne med å kunne yte eller oppnå med trening i den.